Kroppen - et "fintuna" maskineri!

Kroppen er et særdeles ”fintuna” maskineri som hele tiden jobber for å opprettholde homeostase/balanse. Det gjelder temperatur, blodtrykk og blodsukker. Ja, hva som helst.
Det vi spiser påvirker denne balansen.

Mange lever i den tro at kroppen ordner opp, uansett.
Det gjør den jo, på sin måte, men ikke helt uten konsekvenser.

Hvis vi velger å spise masse ”raske” karbohydrater, f.eks brødmat, sjokolade og pasta, spaltes dette til sukker i kroppen.
Det resulterer i at blodsukkeret stiger. Kroppen håndterer dette med å produsere masse insulin, slik at sukkeret forlater blodet og går inn i cellene. På denne måten reguleres blodsukkeret, og vi har normale blodverdier når vi går til legen og sjekker.

Men hvor blir sukkeret av? Det forsvinner ikke i løse lufta.
En stor del av oss nordmenn har et forholdsvis stillesittende arbeid og trenger ikke så mye energi, så sukkeret blir lagret som fett i fettcellene til ”magrere” tider.
Når kommer disse magre tidene, mon tro? Neppe dette året, og neppe det neste heller.

Det er ikke meningen å moralisere, men gi et bilde av hva som faktisk skjer.

Selv om kroppen er særdeles ”fintuna”, klarer den ikke å fininnstille alle prosesser umiddelbart, så det blir en del overkompensering. Det blir som når du kjører på ”glatta” og mister styringen. Da styrer du for mye mot motsatt side, så det blir sikksakk-kjøring et stykke.
Denne sikksakk-mekanismen skjer også med blodsukkeret. Med stadig påfyll av ”raske” karbohydrater, blir det en stadig overproduksjon av insulin. Og mer og mer lagres som fett.
Når denne prosessen pågår over lengre tid, kan insulinets effekt avta og mange utvikler det som kalles insulinresistens. Som igjen er forstadiet til diabetes type 2.

Fremdeles får vi beskjed om at blodprøvene er fine, for det er blodsukker-verdiene som testes. Blodsukkeret begynner muligens å bli litt høyt, men de er fortsatt innenfor normalen, er beskjeden de fleste får. Så alt er tilsynelatende greit. Kroppen har klart å kompensere i forhold til de verdiene som blir testa.

Det første tegnet på at denne mekanismen er i gang er at ”velstandsmagen” begynner å gjøre seg gjeldende.
Denne "velstandsmagen" blir ofte regnet som normal, fordi så mange av oss har den. Men det er like uheldig fordi om det angår mange. Denne mekanismen skjer faktisk også hos den yngre generasjonen, og stadig flere barn og ungdom utvikler nå diabetes, type 2. Da har denne prosesen fått utvikle seg en stund. Lite energi, dårlig hud, vektøkning og svingende humør er andre symptomer som kan tyde på blodsukkersvingninger hos ungdommene.

Den stadige blodsukkerstigningen med økt insulinproduksjon trigger også ulike betennelsestilstander i kroppen. Dette kan videreutvikle seg til hjerte/ karsykdommer, autoimmune lidelser, diabetes, revmatiske lidelser, nevrologiske lidelser, lungesykdommer, kreft og Alzheimer. Bare for å nevne noen.

Vi spiser oss faktisk syke!

Men det gir oss samtidig muligheter til å spise oss friskere.
Hvis vi legger forholdene litt bedre til rette med å velge gunstige matvarer, satt sammen på en blodsukkerstabiliserende måte, hjelper vi kroppen til å opprettholde balansen.

Hvis vi derimot fortsetter med masse ”raske” karbohydrater og ugunstige råvarer, driver vi rovdrift på kroppen, og sørger for at kroppen må streve hardt for å oppnå balanse. Det går for en stund, men det kan medføre konsekvenser over tid.

Det er et paradoks at vi sørger for et balansert kosthold til dyrene. Hunden får optimalisert fór i forhold til rase og størrelse og det samme gjør katten, undulaten, ja til og med gullfisken.
Men vi tar på skylapper og velger å spise etter lyst-prinsippet til oss selv og håper det beste. Rett og slett fordi vi kan.

Vi kan altså velge å tenke at kroppen ordner opp. Som den på sett og vis gjør på kort sikt, eller vi kan legge forholdene bedre til rette for at kroppen skal kunne opprette den balansen som den så iherdig strever med å oppnå til enhver tid.

Lykke til med et blodsukkerstabiliserende kosthold!